Blogg av Ante Siri, Spor deltaker i Guatemala
Tirsdag 11. November 2008

Ja så har vi altså kommer inn i familiene vaare. Den foerste dagen ble jeg møtt med hele familien i huset og alle andre som er en del av familien. Alle vi hilste på hverandre, men jeg hadde ikke sjangs å skjønne hvem var hvem og det hjalp heller ikke at lillebroren min tente på en remse med kinaputter akkurat i det jeg holdt på å hilse på alle, men nå går alt så mye bedre. Etterhvet har jeg skjønt at i huset bor min mamma, Berta, pappa Marcelo, lillebror Kevin, søstrene Paty og Lily, søskenbarnet Sergio og Dachi, som steller huset mens foreldrene er på jobb.

Lily og Danchi som lager tortillas

Huset vårt er kjempestort og flott, som brøt med absolutt alle fordommer jeg hadde om hus i Guatemala. Vi har en betong hage med svært lime tre. Det bruker vi til alt mulig. Feks, hvis jeg er syk saa plukker mammaen min tre lime, koker det og presser ut all saften og legger til en tabcin (anti influensa tablett). Deretter tvinger hun meg til å drikke opp hele. Det er uutrolig syrlig, men mammen min påstår at jeg aldri får influensa igjen. Vi har en verktøys butikk utenfor, der går vi noen ganger for å stjele materiale til å lage drager eller pinatas, meget høvelig. I verktøys buktikken jobber Sergio som er den som lærer meg alle slags kule ord som mammaen min ikke bør høre og som lillebroren min sier til meg ”Slike ord bruke du bare med kompiser, BARE med kompiser”. Ute i betonghagen har vi også et hjørne med en ovn for å grille eller lage tortillas, noe som jeg etterhvert har blitt ganske flink til. Om kvelden kan man se en vulkan fra taket og noen ganger kan man se at vulkanen har utbrudd og det renner lava ned. Ganske så kult. Mammen min jobber med å selge grønnsaker i hovedstaden. Hver dag står hun opp klokken 0100 om natta og drar inn til byen med lastebilen for å selge grønnsaker til personer som selger de videre. Hver dag kommer hun hjem strålende fornøyd og spøkefull. Pappen min jobber for butikken og lager litt sementblokker og steller ellers med grønnsaker han også. En lite stykke unna huset har vi et annet hus med to åker lapper og et drivhus med chili. Når foreldrene først er hjemme da vanker det kos rundt middagsbordet eller tv stuen. Vanligvis varm sjokolade eller atol (en slags drikke de lager av mais eller en nøtt som heter ava og noe annet jeg ikke vet hva er, men godt er det). Da kommer også Danchi, hushjelpen, alle søstrene hennes, alle i familien og mange andre som jeg aldri tør spørre hvem er.

Kevin holder paa aa lage en drage for de doedes dag

Lillebroren min Kevin er sytten og bor i andre etasjen. Han er nettopp ferdig med skolen og venter nå på resultater for å komme inn i universitetet. Han vil studere medisin. Kevin jobber mye med butikken og hjelper foreldrene. Selv om han bare er sytten så stopper det ikke han i å kjøre lastebil og bil. Noen som til tider er en nødvendighet feks når vi skal ut å råne litt i Patzicia. Han er også den som spøker mest og plager søstrene mest. Han er den yngste i søsken flokken og derfor barnet. Noen som han ikke liker selv, men som søstrene mine liker å plage han med. Søstrene mine Lily og Paty er kjempekoselige. Lily jobber tre dager i uken med barn i et prosjekt i en annen bygd. Hun er kjempe samfunnsengasjert og vil jobbe med å hjelpe barn som lever i ekstrem fattigdom. Når hun ikke jobber i prosjektet jobber hun i huset med alt mulig rart. Det er hun som alltid må oversette spansken etter at jeg har gjentatt HÆ et titalls ganger. Paty har ferie fra skola og er også hjemme for tiden. Hun liker å stå opp sent, synge engelske pop sanger med spansk aksent og spise is (knust is fra kjøleskapet) med lime og salt. Når vi ikke jobber, altså om helgene da står vi opp tidlig, koster rundt i huset, vasker kopper og hører på ”pure marimba” på radioen, mens vi venter på å lange en sen frokost. Hvis vi ikke finner på å laste hele familien opp på lasteplanet i pickupen og dra på tur og slik går nu dagene med familien min og meg