header-img
Meny
Fremtidens skole i et globalt perspektiv? E-post
 

Fra NyeMeninger.no: Brita Phuthi, internasjonal sekretær i Folkehøgskolerådet og Judith Klein, RORG:
«Det vi trenger nå er ikke først og fremst skolegang for å lære de fattige i utviklingslandene å lese og skrive, men en omskolering av de rike i nord», sa Sibusiso M. Bengu, utdanningsminister iSør-Afrika under Nelson Mandelapå 90-tallet.Poenget hans er høyst aktuelt også i dag, ikke minst når Ludvigsenutvalget  legger frem sine anbefalinger for fremtidens skole og når FN i september skal vedta nye universelle bærekraftsmål. Vi mener det er viktig at alle barn og unge lærer å lese og skrive, men skal vi være i nærheten av å nå målet om å eliminere global fattigdom innen 2030 og skape en bærekraftig utvikling, trengs det også omskolering.

Her spiller skolen en nøkkelrolle. Vi kan ikke løse verdens komplekse problemer med samme tankegang som da vi skapte dem. Derfor trengs det nye kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kan gi oss en utdanning for bærekraftig utvikling som gjør at vi kan finne løsninger på de globale problemstillingene generasjoner før oss har skapt.

 

Endring i levesett

I serien Sweatshop fikk vi se norske ungdommers reaksjoner da de forsto hvordan klærne våre ble laget. "At vår shopping av moteklær henger sammen med at andre sulter burde vi lært om tidligere. Hadde vi lært om sammenhenger mellom overflod og fattigdom i grunnskolen, hadde vi kunnet tatt andre valg", sier Frida Ottesen som prøvde seg som tekstilarbeider i Kambodsja i serien Sweatshop.

Undersøkelser viser at unge mangler helhetlig forståelse av hvordan klima, miljø, fattigdom, ulikhet og konflikt henger sammen globalt. Folkehøgskoleelever har gjentatte ganger uttrykt at de har lært for lite om globale utviklings- og miljøspørsmål i grunnskolen. For noen er folkehøgskolene første gang de har reflektert og diskutert bærekraftig utvikling, med utgangspunkt i egne liv.

Hvor ble det av utdanning for bærekraftig utvikling?

Kunnskapsdepartementet har allerede en god handlingsplan for hvordan å lære om de globale hovedutfordringene i klasserommene, nemlig Kunnskap for en felles fremtid . Dette er Norges strategi for FNs Utdanningstiår for bærekraftig utvikling (2012-2015). Her står det at «Utdanning for bærekraftig utvikling må gjennomsyre alle relevante fag slik at det skapes en gjennomgående helhet i opplæringen». Dette er siste halvår med strategien. Nå frykter elever, folkehøgskoler og frivillige organisasjoner at planen støver ned i Kunnskapsdepartementet uten å ha sett dagens lys i klasserommene. I norsk kontekst er det kunnskapsministerens ansvar å påse at Utdanningsdirektoratet gjør planer om til handling. Et minimum er å iverksette den eksisterende handlingsplanen i læreplanens kompetansemål.

Ønsker Norge å gå foran som godt eksempel bør vi begynne med å feie for vår egen dør og det minste vi kan gjøre er å iverksette Kunnskap for en felles fremtid før alt det gode arbeidet som er gjort i departementet blir forgjeves. Vi vil se utdanning for bærekraftig utvikling i grunnskolens kompetansemål, og vi ønsker velkommen en bred debatt om hva slags læring vi trenger i dag, for å løse morgendagens globale hovedutfordringer! Vi håper Ludvigsenutvalgets utredning vil åpne for dette!

fra Dagsavisen Nye menninger 15. juni

 

Ludvigsen-utvalget er et offentlig utvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet som skal vurdere i hvilken grad skolen dekke de kompetanser elevene vil trenge i framtiden.

Les hele raporten fra Ludvigsen-utvalget her: NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.