header-img
Meny
Den siste kanalen E-post
 

 

Ordføreren i Keren og varaordførerern i Trondheim giftet seg ikke. De delte kake. Men politikk snakket de ikke om. Foto: Biniam Abraha

Eritrea: Organisasjonene er kastet ut, journalistene har ikke tilgang. Nå drar også diplomatene. Men vennskapssamarbeidet blir.

Eritrea kalles ofte Afrikas Nord-Korea: Det autoritære regimet ligger nederst på de fleste rangeringer over menneskerettigheter og ytringsfrihet. De siste årene har landet isolert seg mer og mer. I fjor ble Kirkens Nødhjelp bedt om å forlate landet. I juli pakker også den norske ambassaden i Asmara koffertene og drar hjem.
Men vennskapssamarbeidet mellom Trondheim og Eritreas nest største by, Keren, har ingen planer om å avslutte kontakten. En delegasjon på syv mennesker, deriblant Trondheims varaordfører, var nettopp i Keren – en by der organisasjonsarbeidere, journalister, diplomater og forskere har vanskelig for å slippe til.
- Landet er mer lukket enn noen gang. Hadde jeg reist til Eritrea som forsker nå, hadde jeg hatt store problemer med å få gjort ting – og enda større problemer med å få reist til Keren, sier instituttleder for Senter for fredsstudier på universitet i Tromsø, Christine Smith-Simonsen. Hun skrev doktoravhandling om Eritrea i 2007.

Fra sin beste side
Leder i Vennskap Trondheim-Keren, Guri Amundsen, har vært i Eritrea fire ganger. Også hun opplevde mindre frihet denne gang enn tidligere.
- De hadde laget et flott program, men tiden vår var veldig definert. Vi kunne ikke gjøre noe på egenhånd. Når jeg har vært der tidligere har jeg bare kunnet sette meg på cafe og snakke med folk. Nå hadde vi en sjåfør som kjørte oss overalt. Før bestilte jeg selv hotell. Nå hadde de ordnet det beste hotellet for oss litt utenfor byen, sier Amundsen.
Hun er imidlertid ikke sikker på årsaken til forandringen.
- Kanskje handler det mest om at vi denne gang var en offisiell delegasjon, fordi varaordføreren var med. De ville nok gjøre et godt inntrykk. Mye står på spill og de vil vise seg fra sin beste side.

Skinner igjennom
Amundsen og varaordfører Fagerbakke mener folket i Eritrea trenger internasjonale venner fordi folk er frustrerte og situasjonen er tøff.
- Jeg tror det er viktig at vi, som en av få aktører, får innpass og innblikk i et lukket land, sier Fagerbakke.
Han forteller at de hadde nær kontakt med ordføreren i Keren og at de også snakket med to ministre. Men de snakket ikke om politiske spørsmål. Det var kun høflighetsprat. Også blant vanlige folk er de forsiktige med hva de snakker om.
- Vi prøver å være nøytrale. Hvis noen tar initiativ til å diskutere politikk, så blir vi med. Men selv da er vi forsiktige, for vi vil ikke at våre venner skal komme ut for farlige situasjoner. Folk sier det ikke direkte, men ofte skinner det gjennom at de vil ha ting annerledes, sier Amundsen.
Hun mener det ikke er deres rolle å kritisere regimet.
- Man kan være uenig i politikken, men jeg tror folk på grasrotnivå og myndighetsrepresentanter et stykke ned i hierarkiet har godt av og setter pris på kontakt med folk utenfra, sier Amundsen.

Nøytral makt
Fredsforsker og Eritreaekspert Smith-Simonsen mener vennskapssamarbeidet blir desto viktigere når andre aktører forlater landet. Men samarbeidet må forbli politisk nøytralt, sier hun.
-
For eritreerne er vennskapssamarbeidet en kjærkommen mulighet for kontakt med omverdenen uten at det bremses av myndighetene. Men en sånn kontakt må jo være blottet for enhver politisk hensikt. Blir noe oppfattet som innblanding blir man utstengt umiddelbart.
Paradoksalt nok mener Smith-Simonsen at nøytralitet likevel kan gi politisk makt.
- På 90- og 2000-tallet var det NGOene med uttalte politiske mål som mislyktes, og ble kastet ut. Kirkens Nødhjelp fikk bli helt til 2012 fordi de var veldig nøye med å være nøytrale. Det er denne organisasjonen som har hatt størst politisk påvirkning – de hadde makt i form av kontakter, kunnskaper og meglingsevner.
Smith-Simonsen mener vennskapssamarbeidet kan spille noe av Kirkens Nødhjelps tidligere rolle.
- Ved å være nøytrale kan man oppnå en viss politisk makt. Samarbeidet kan ha en viktig funksjon ved å opprettholde relasjoner, kontakter og være en kunnskapsformidler. Om dette er den siste kanalen inn, så er det viktig å ta vare på den, sier Smith Simonsen.
- Skal man ha kontakt med regimet, så må det gjøres på deres premisser. Og om vi ikke har noe kontakt, hvor bringer det oss?

Regimets premisser
Et av regimets premisser er at de ikke må kritiseres – verken i Eritrea eller i Norge. Det har Vennepunkt fått erfare i arbeidet med denne saken. Vennskapsgruppen har både lest og strøket sitater. Det er mye man ikke kan si.
Det er bare de aller mest nøytrale som nå holder den siste kanalen åpen.

 

Folket i Eritrea trenger venner, sier leder for Trondheim-Keren-gruppa, Guri Amundsen. Her spiser hun grøt med samarbeidspartnerne. Foto: Biniam Abraha

Berit Løfsnæs (i midten) leder kvinnegruppa Zonta. Hun og en annen fra kvinnegruppa ble med vennskapsgruppen til Eritrea. Nå har de startet et prosjekt med å støtte tegnspråkopplæring av omsorgspersoner til døve barn i Asmara. Foto: Knut Fagerbakke

Varaordføreren i Trondeim, Knut Fagerbakke, fikk en av Eritreas nasjonaldrakter i gave fra ordføreren i Keren, Kalete. Gjeterstokken er nærmest et nasjonalt symbol som de fleste menn bruker ved offisielle anledninger. Bildet er fra avslutningsfesten som ble holdt for den norske delegasjonen. Omtrent 100 gjester deltok. Foto: Trond Arnesen.

 

FAKTABOKSER

Autoritære Eritrea
- Eritrea ligger ved Afrikas Horn og har 6 millioner innbyggere.
- Det bor ikke en eneste fri journalist i Eritrea. I en kåring fra 2010 ble landet rangert som det minst pressefrie i verden av «Reporters without Borders», etterfulgt av Nord-Korea.
- Landet kritiseres for massive menneskerettighetsbrudd, blant annet forfølges og fengsles regelmessig opposisjonelle og mennesker som har andre religioner enn kristendom og sunni-islam. Standarden på fengslene er elendig.
- Eritrea sier nei til all bistand og annen hjelp utenfra. Landet har svært begrenset handel med omverdenen.
- Kirkens nødhjelp har vært i Eritrea siden 1976, men ble tvunget til å trekke seg ut av landet i 2012 etter instrukser fra myndighetene.
- Den norske ambassaden avvikles 1.juli 2013. Ifølge utenriksdepartementet fordi man vil bruke ressursene der de behøves mest. Dette betyr at UD får gjort svært lite i landet.
Kilder: Wikipedia, Amnesty, WTO, Kirkens nødhjelp, Utenriksdepartementet.

Eritreas moderne historie
- Landet var italiensk koloni fram til andre verdenskrig, britisk mandat fram til 1949 og var en del av Ethiopia fram til 1991.
- Landet ble selvstendig etter 30 år med krig med Ethiopia. I 1993 stemte et overveldende flertall for selvstendighet fra Ethiopia i en folkeavstemning initiert av FN.
- Militærlederen Isaias Afewerki ledet en av flere militære grupper som kjempet mot Ethiopia. I 1991 ble han de facto leder av et selvstendig Eritrea. Det har han vært siden.
- Som et ledd i en demokratiseringsprosess tok militærgruppen det nye navnet People's Front for Democracy and Justice (PFDJ). Afewerki lovet at dette skulle bli et av flere politiske partier og at det skulle holdes presidentvalg.
- I dag er PFDJ det eneste lovlige partiet og det er aldri blitt holdt valg. Afewerki sier dette er på grunn av en grensekonflikt med Ethiopia. Denne konflikten ble til krig fra 1998 til 2000. Krigen tok 70.000 liv.
- Kuppforsøk: I januar 2013 forsøkte en gruppe på omtrent 100 armerte menn å kuppe makta ved å ta over det statlige nyhetsbyrået. De rakk å begynne en tale på direkte-TV før regjeringsstyrker fikk forhindret dem. Kuppmakerne er nå antatt fengslet.
Kilde: Wikipedia, N.Y.Times.

Vennskap Trondheim-Keren
- De to byene har hatt vennskapssamarbeid siden 1992. Initiativet kom fra skoler og menigheter på Heimdal og Tiller.
- For å markere 20-årsjubileet reiste en gruppe på syv personer fra Trondheim til Keren. De var der ti dager i mars.
- Grupper besto av varaordfører i Trondheim, en førsteamanuensis ved lærerutdanning på Høgskolen i Sør-Trøndelag, to personer fra vennskapskomiteen, to personer fra kvinneforeningen Zonta og en norsk-eritreer som var med å starte samarbeidet på 90-tallet.
- De to byene samarbeidet blant annet om trær – både i naturen og kulturen. I Eritrea er avskoging et problem, i Norge gror kulturlandskaper igjen.
- Tidligere har de samarbeidet om ungdomsmedvirkning og ulike kulturelle prosjekter.

AV: Kristoffer Gaarder Dannevig